Hvordan ville verden vært uten reklame?

Jeg har alltid lurt på hvordan verden ville vært uten reklame? Det første som jeg kommer på er at den ville vært et mye bedre sted uten all slags kjas og mas. Vi ville slippe de hersens lange reklamene på TV først og fremst. Det er det som irriterer meg mest, nemlig reklamen på TV. Fem minutters pause midt i et program for å bli bomba med masse forskjellig kjedelig reklame er noe jeg setter liten pris på. Det føles så ubrukelig og unyttig. Men er det?
Uten reklame hadde jeg kanskje aldri fått vite om den nye burgeren på MC Donalds som jeg prøvesmakte for noen uker siden. En diger plakat utenfor MC Donalds som var umulig å overse. Burgeren smakte godt, men svei på lommeboken min og ble til fortjeneste til MC Donalds. Direkte bra for magen, indirekte dårlig for lommeboken. Sånn fungerer gjerne reklamen. Du blir fristet av mange ting som du ikke ville få vite om ellers, og du får gjerne nytte av det, men reklamen gjør det lettere å kaste det som kalles ”økonomi” i søppelkassa.
Reklamens største våpen er gjentagelse og å gjøre ting appellativt, gjerne mer appellativt enn det egentlig er. Dette klarer reklamen ofte ganske bra, og den er flink til å lure de fleste av oss. Verden ville vært et bra sted uten for mye reklame, men uten reklame hadde det svidd mer for de som skal selge produktene enn dem som kjøper dem. Folk er avhengig av at vi kjøper de gjerne ubrukelige produktene deres, og det gjør vi vanligvis også. Uten reklame- ville verden ha falt sammen.
Det finnes også morsomme reklamer som gjør det verdt og se på dem:

Analyse av Dream Team's "Lindberg"

Sangen handler om hvordan det er å være keeg og misforstått. Den tar for seg hvordan det er å være pappagutt. Veldig ironisk sang som setter ting på spissen.
Det er herlig stemning med utrolig mye kontraster.
Melodien fra en backstreet boys sang brukes som et virkemiddel.
Sammenhengen mellom musikk og tekst er bra. Melodien har allerede et rykte på å være litt ”homse” og teksten bare forsterker dette enda mer. Dette fordi keeg er ofte forbindet med homse.
Sangeren prøver også å få vist hvor intenst folk prøver får å bli godtatt i miljøet, fra utdraget « jeg har rosa bånd, diamant øredobb. Bleie snus og blir drita på rusbrus». Dette viser godt hvor intenst folk prøver å bli godtatt.

Filmanmeldelse av "Mannen som elsket Yngve"

Mannen som elsket Yngve er Sandrew Metronomes nyeste film basert på romanen " Mannen som elsket Yngve." I filmen medvirker Rolf Kristian Larsen, Ida Elise Broch, Arthur Berning og Ole Christoffer Ertvaag.

Filmen handler om Jarle som har bra dame, vennegjeng og et lovende band. Alt virker som om det går på skinner helt til den dagen Yngve dukker opp i klassen. Jarle føler en slags drivkraft mot Yngve som han har problemer med å forklare, og problemene blir større og større for Jarle utover i filmen.

Filmen foregår i jappe tiden i Stavanger, hvor Jarle og gjengen hans er alternative rockere. Filmen gir et godt bilde på hvordan det var på 80-tallet, og det blir lett å sette seg inn i filmen.

"Mannen som elsket Yngve" er en underholdene film med bra manus og bra skuespill prestasjoner. Det hele høres naturlig ut under filmen og skuespillerne klarer å skape klare og gode roller.

Det er en annerledes film enn det man er vant med å se på kino. Før var "homofile forhold" tabu emne, men det siste ti året har det blitt mer og mer godtatt. Dette gjør at filmen kommer i en moden tid og det vil ikke oppstå krasse kritikker grunnet dette.

"Mannen som elsket Yngve," er alt i alt en rørende, spennende og morsom film. Den har sine oppturer og nedturer, hvor det av og til kan være vanskelig å få med seg alt. Det er en filosofisk og åpen slutt. Jeg vil gi filmen terningkast fem.

tenk deg om 2: Kan en journalist som er omringet av bomber være objektiv?

Mange reportere drar ned til krigsland for å reportere til hjemlandet. De oppsøker vanligvis steder som er nærme krigsområdene og kan fort bli påvirket, både mentalt og fysisk. Hvis du er kjent til slike forhold og har det som rutine, vil nok slike situasjoner være lettere å takle. Hvis du ikke er rutinert angående krigsituasjoner blir det nok ganske vanskelig å være så objektiv som mulig, med tanke på at du er direkte involvert som offer i krigen der nede. Det går også mye på hvordan man er som person, og selvfølgelig hvor god reporter man er og hvor god man er til å formidle saker på en objektiv måte.

Jeg tror det nesten må være umulig å kunne være objektiv i en sånn situasjon. Har du baller nok til å kunne dra ned til Irak( helt hypotetisk) og informere om krigen, mens hus og bomber blir bombet bare 100 meter fra der du står, skal du ha ekstra store baller hvis du samtidig klarer å være objektiv. Du blir personlig pårørt av krigen, og å klare å stenge seg selv ute fra noe som er så alvorlig og farlig involverende skal du være kald. Mennesker dør rundt deg, samtidig som du treffer mennesker som har det helt forferdelig hver dag. Men jeg sier ikke at det ikke går ann, men som sagt, da skal du være kald i hodet og være veldig god til å stenge ut følelser. Etter å ha sett denne filmen her skjønner du kanskje hvor vanskelig det kan være:

Kommentar til - Egoistiske verdensmestere med puter under armene.

Da har jeg lest artikkelen " Egoistiske verdensmestere med puter under armene," på Dagbladet.no. link:http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/02/11/526545.html. Den handler om " Milleniere" i arbeidslivet, de som er født fra 1985-1995. Jeg er jo en "millenier" selv, og jeg har også en deltidsjobb. Jeg kjenner meg jo selv igjen i mye av det som blir skrevet, men ikke nødvendigvs meg selv. Jeg er selv opptatt av mote, og liker "fast food". Jeg har ikke Ipod, men mange av vennene mine har det, og det er sant at Ipoden er noe mange bruker mye tid på. At vår generasjon er så mye slappere enn den forrige, det vet jeg ikke helt. Det er nok mennesker som vet dette bedre enn meg, men mitt inntrykk er at mange tar ting for gitt. Mange tror ting løser seg av seg selv, og at man ikke trenger å legge inn store innsatsen. Vi lever livet, men det mener jeg vi også har rett til å gjøre, mtp hvordan verden har utviklet seg i dag. Hvis noen tror at vi er en dårligere generasjon enn de forrige, tar nok hvertfall helt feil. For det vi ungdommer gjør er å tilpasse oss samfunnet på nye måter, og den dagen vi blir eldre, vil det være våre unge som tilpasser seg vårt samfunn. En fin film om "The millenial generation.":

Læring på skolen

Jeg skal nå blogge litt om hvordan det går på Sandvika angående læring. En ting som skiller Sandvika VGS fra andre videregående skoler er først og fremst bruken av PC. Vi bruker PC i alle fag, hvor matte kanskje er et lite unntak. PC'en fungerer fint i de fleste fag, ting går raskere og vi får lete på nettet istedenfor i en lærebok, noe som gir oss flere steder å lete og flere typer informasjon. Karakterene mine fra ungdommskolen har ikke forandret seg veldig mye etter at jeg startet på sandvika, men snittet gikk ned med o,3 så jeg har alltids forbedringspotensiale.

Min store svakhet er språkfagene, og jeg trodde at dette skulle bedre seg når jeg fikk bruke PC på Sandvika. Dette var da feil, da jeg faktisk har blitt dårligere i språk. Jeg synes ikke lærerne egentlig gjør noen dårligere jobb nå enn da jeg gikk på Belset, men mulig de ikke er flinke nok til å fortelle oss hva de krever for at vi skal få en 5'er for eksempel?
Det mest negative jeg har å si om skole PC er at det er fort å stikke på internett å gjøre noe annet hvis du blir lei av undervisningen. Hvis for mye av dette gjøres så vil man jo tilslutt ikke lære noen ting, men trossalt, det er ens eget ansvar om man vil lære eller ikke.
For å gi noen tips til lærerne tilslutt så vil jeg si et ord: Variasjon. Jo mere varierende undervisningen er, jo mer interresant er den. Ikke ha den samme powerpoint presentasjonen hver gang. Vis filmer, få oss til å gjøre forskjellige øvelser og oppgaver, dette virker mer motiverende.

Sammenlikning av blogger

Jeg skal da analysere og sammenlikne bloggen til svensken som lever i Oslo http://javielsker.blogspot.com/med bloggen til Petter Solberg http://www.vgb.no/20075 og Mari sin alt mulige blogg http://www.vgb.no/18694.
Jeg starter først å analysere og sammenlikne utformingen til de tre bloggene. Svensken sin blogg er sammen med Petter Solberg's blogg meget harmonisk, ryddig og oversiktlig, noe som gjør at det blir lett å lese. Mari sin blogg får karakteren stryk i kategorien "utforming". Det første inntrykket du får av siden er at det bare er rot, og det er det også. Passer egentlig bra til navnet, men uansett, jeg orker ikke lese på en side hvor det ser ut som om noen har helt ut et malingspann.
Så går jeg over til oversikten på de tre bloggene.Både Mari og Petter Solberg har blogg hos VG. Dette gjør at de må fylle på med forskjellig linker til tusenvis av forskjellige andre steder, noe som gjør at du fort kan blande litt med hva som er skrevet av dem, eller hva som er link til noe annet. Petter Solberg sin kommer likevel heldigvis ut av dette, på grunn av gode overskrifter. "Mari sin alt mulige blogg" finnes ikke ordet oversikt. Overskriftene går i ett med bakgrunnen, og du klarer ikke skille fra dem, eller linkene. Svensken sin blogg har ikke så mye dilldall av linker på siden sin, noe som gjør den grei og fin å lese, derfor vil jeg si at den er en vinner på både utforming og oversikt.